Stillheten av rødt

Jeg husker deg, sier jeg og husker deg
høyt mot himmelen med hælene mot sola
vinden i håret når du kommer ned igjen
Luften står stille, men lukten din treffer meg
med blandingen av saltvann og serenader

Om deg kan man si det meste
du er solstreif og konkylier, lyset som leker
med horisonten, ekvatorherskerinne og en himmelretning
eller bare et barn, helt i bunnen av øynene dine
Jeg legger deg til øret, hører hjerteslag